Kildeoppgave

Når man skal oppgi siterte verk i teksten er det vanskeligst med parafrase. Hvis man oppgir kilde for et direkte sitat er det ingen "konflikt" om det er et sitat eller ikke. Når man skriver om tekst er det ikke alltid like lett å vite om man skal nevne kilden i parentes/fotnote i teksten, eller om man bare skal nevne kilden i litteraturlista. I noen tilfeller kan det være vanskelig å vite om det du skriver om er andres tanker eller konkrete fakta, hvor man ikke trenger å oppgi kilden i teksten.

Jeg ser på kildene jeg har brukt som pålitelige. Grip teksten er en godkjent lærebok for Vg3. Hvis boken hadde vært useriøs hadde den ikke blitt godkjent av utdanningsdepartementet.

Den andre kilden er skrevet av Universitet i Agder, som er en statlig institusjon. Universiteter er en av de som arbeider med saktekster på svært høyt nivå. Man kan derfor være sikker på at deres kunnskap om kildehenvisning er troverdig.

Jeg kan også vite at kildene er troverdige fordi innholdet stemmer overens med hverandre og alle andre tekster jeg har lest om samme tema.

Når man bruker kilder er det viktig å være kritisk og bruke kilder som er pålitelige. Man bør sjekke om kildene man bruker er skrevet/publisert av seriøse forfattere/nettsteder/organisasjoner. Eksempel: domenenavn som ender med ".gov" er skrevet av amerikanske statlige institusjoner, og man kan derfor være sikker på at kilden er pålitelig. Det er også viktig å vurdere om kilden er nøytral, eller om den ser saken fra flere sider(gjelder drøfting av temaer). Som regel er det lett å se om en politisk tekst lener seg særlig mye til den ene siden, men noen ganger kan det være kamuflert "propaganda".

Det kan være vanskelig å finne pålitelige kilder hvis man skriver om et tema som ikke er så vanlig. De pålitelige kildene kan også være komplisert skrevet, og man kan da lett bli fristet til å bruke mer useriøse kilder slik som Wikipedia. Et smart triks kan være å bruke Wikipedia kun som en startskilde for å få oversikt, men ikke skrive om noe stoff man ikke finner andre steder. I blant har Wikipedia godt utfylte kildelister som gjør det lettere for leseren å utdype seg i stoffet og sjekke om stoffet er sant. Wikipediateksten fremstår også som mer pålitelig når den har kildeliste. Også andre tekster, f.eks. eksamenstekster, vil fremstå som mer pålitelige hvis de har godt utfylt kildeliste.


Bilde: http://forsvaret.no/sites/media/PublishingImages/bok.jpg

Sigbjørn Obstfelder (1866-1900)

Portrett av Sigbjørn Obsfelder

Kva er bakgrunnen for at forfattarar og kunstnarar bryt med tradisjonell form rundt 1890?

I andre halvdel av 1800-tallet kom det mange nye ideer om blant annet biologi,  fysikk, psykologi og politikk. Disse tankene brøt sterkt med gamle tanker, og man fikk et totalforandret samfunnssyn. Kunstnere og forfattere mente man måtte endre måten man skrev og malte på fordi den nye virkeligheten krevde et nytt "språk". Malere endret malemåten og forfattere endret skrivemåten til noe helt annerledes enn noe man hadde sett tidligere. Malerne malte hva de følte, ikke hva de så. Diktere og forfattere begynte å skrive på andre former(frie vers, uten rim osv.) og om nye temaer som tidligere ikke hadde blitt tatt opp i lyrikk og litteratur(bl.a. depresjon og angst).

Den nye tiden var også preget av en endring fra fremtidspositivitet til fremtidspessimisme. Tidligere hadde man sett en konstant positiv samfunnsutvikling både økonomisk og politisk, men nå begynte mange å se de negative konsekvensene av utviklingen menneskene hadde trodd på i lang tid(toppen av pessimismen ovenfor samfunnsutviklingen kom ikke før utover 1900-tallet med 1. og 2. verdenskrig). Blant annet kom Karl Marx med teorier om hvordan kapitalismen førte til fattigdom og misnøye. Pessimisme ovenfor fremtiden var noe nytt man ikke hadde sett mye til tidligere(i naturalismen var fremtidspessimismen basert på enkeltpersoner, ikke hele verden).

En annen grunn til at malere måtte endre malestilen var utviklingen av fotokameraet. Fotokameraet "utkonkurrerte" realistiske malerier, og malere måtte da male noe fotokameraet ikke kunne ta bilde av; følelser og psyken. Edvard Munch sa om fotokameraet: "Fotografiapparatet kan ikke konkurrere med maleriet så lenge der ikke kan brukes i himmel eller helvete."

Gi ein kort presentasjon av Sigbjørn Obstfelder

Sigbjørn Obstfelder ble født i Stavanger i 1866. Han bodde med sin bror i Amerika fra 1890-1891, og samme periode begynte han å slite med depresjoner, som førte til innleggelse på psykiatrisk institusjon da han kom hjem til Norge. Depresjonene og ensomheten har vært et viktig tema i hans diktning. Han debuterte som dikter i 1892 ved å gi ut dikt i tidsskriftet Samtiden. Han ga ut sin første diktsamling, Digte,  i 1893. Diktsamlingen vakte mye oppsikt på grunn av kontroversiell skrivestil og tema. Den fikk mye delt kritikk, både svært positiv og svært negativ. Den ble, til tross for delvis negativ kritikk, godt mottatt og Obstfelder er nå regnet som hovedrepresentanten for tidlig norsk modernisme. Det svært kjente diktet Jeg ser er en del av diktsamlingen Digte.

Kva er bakgrunnen for nemninga nyromantikk på Obstfelder sin lyrikk?

Diktene hans handler ofte om mystikk og religiøs forhold mellom mennesket, naturen og gud, som er typiske romantiske temaer.

Tolk diktet Jeg ser av Sigbjørn Obstfelder.

I diktet Jeg ser ser dikteren, Obstfelder, på verden og funderer over den. Han starter med å se på himmelen, solen og jorden, så ser han på bygningene menneskene har bygd, og til slutt ser han på menneskene og dyrene menneskene holder.

Diktet handler om angst, ensomhet og depresjon. Jeg-personen i diktet observerer verden utenifra og føler seg  ikke som en del av den. Han ser på menneskene han observerer som "de i motsetning til meg" og ikke "oss". Han skriver "Jeg ser, jeg ser… / Jeg er visst kommet paa en feil klode! / Her er saa underligt… ", og det viser tydelig at han jo mer han observerer andre mennesker, jo mer utenfor føler han seg. Han føler seg ikke tilknyttet til andre mennesker, og at han tror han er den eneste som føler slik som han gjør.

Obstfelders egne psykiske problemer kommer godt fram i diktet.

Peik på modernistiske trekk i diktet  Jeg ser.

Eksempler på modernistiske trekk i diktet:

• Diktet er skrevet på fri form, og rytmen er ikke fast.
• Utradisjonelle tankesprang, f.eks.: "En regndråpe!"
• Diktet tar opp psykiske temaer.

Kilder:

http://snl.no/Sigbj%C3%B8rn_Obstfelder, [Lesedato: 31.10.11]

http://no.wikipedia.org/wiki/Modernisme , [Lesedato: 31.10.11]

Dahl, Berit Helene (m. fl.) 2008: Grip teksten. Norsk Vg3. Studieforberedende utdanningsprogram. Utgave 1. H. Aschehoug & Co.
Bilde: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/8a/Obstfelder.jpg

"Sværmere" av Knut Hamsun

http://4.bp.blogspot.com/_FfL2WuE9hW4/TMmMaCCMzxI/
AAAAAAAAAG8/cDCJIJBPmkU/s1600/telegrafisten.bmp

Handlingsreferat av Sværmere:

Det kommer en ny prest til bygda, og det går rykter om at han er svært rik.

Det er innbrudd hos handelsmannen Mack, og 200 daler blir stjålet. Det har aldri vært innbrudd hos Mack før, og det viser seg å være en av bygdas egne, man vet bare ikke hvem. Mange tror det er Mack som selv har utført innbruddet fordi han har pengemangel og Mack mister status og makt. Han prøver å gjenopprette makten ved å vise at han har nok penger, blant annet ved å sløse og låne til presten.

Roland er forlovet med Marie van Loos, selv om han ikke elsker henne. Han har mange andre damer, blant annet klokkerdatteren Olga. Han og Marie krangler mye, og forholdet blir dårligere og dårligere. Forlovelsen blir uoffisielt brutt og de finner tilbake til hverandre flere ganger. Roland egentlig forelsket i Elise, Macks datter, men fridde til Marie etter å ha blitt avvist av Elise.

Roland jobber i hemmelighet med et lim som er bedre og billigere enn Mack sitt, men sliter med å få egenkapital til å starte produksjon. Han vil egentlig få presten til å investere i limet hans, men det viser seg at presten egentlig er fattig.

Mack tilbyr 400 daler i belønning til den som avslører tyven, også hvis det er tyven selv som melder seg. Roland innrømmer etter en del tid at det er han som har stjålet pengene, selv om det ikke er han, fordi han trenger egenkapitalen. Roland blir utstøtt av bygda, men har nå penger til å investere i limproduksjonen. Marie forlater han og bygda, Olga blir sammen med Fredrik Mack og Elise blir forlovet med kaptein Henriksen.

Det blir bevist at det ikke er Roland som er tyven, det er Enok. Da kommer det også frem at Roland har blitt rik på limet. Mack vil at Roland skal arresteres, men Roland tilbyr et partnerskap som Mack går med på. Boka slutter med at Elise bryter forlovelsen med Henriksen i et selskap, det ser ut til at Elise og Roland blir kjærester.

Presenter hovedpersonene i Sværmere:

Ove Rolandsen

Er telegraf i bygda. Er forlovet med Marie van Loos, men har mange andre "kjærester". Er egentlig forelsket i Elise Mack, men fridde til Marie da Elise avviste han. Drikker mye. Han har funnet opp et lim som er bedre og billigere en Mack sitt, og vil ta patent på det.

Handelsmannen Mack

Er bygdas mektigeste og rikeste. Eier bl.a. fiskelimsfabrikk, kremmerbod og fiskeri i bygda, og andre bedrifter i andre bygder. Mister makt og status i bygda etter innbruddet, som mange mener han begikk selv. Strever mye for å gjenopprette statusen han hadde tidligere.

Elise Mack

Dattera til handelsmannen Mack. Roaldsen er forelsket i Elise, men hun er ikke interessert, og mot slutten blir hun forlovet med kaptein Henriksen.

Presten

Er ny i bygda. Er ung, gift og barneløs. Er fattig til å være prest. Er en streng og flink prest som er misfornøyd over mangelen på religiøsitet i bygda.

Prestefrua

Er vokst opp i et rikt hjem, sliter med tilværelsen som fattig. Er barnslig og blir ikke tatt særlig alvorlig av presten.

Enok

Mack sin nye tjener etter at Levion får sparken. Er den som gjorde innbrudd hos Mack.

Marie van Loos

Er forlovet med Rolandsen. Husfrue i prestehuset. Er rappkjeftet og fyrig.

Klokkerdatteren Olga

Rolandsen er litt interessert i Olga, men hun blir sammen med Fredrik Mack(sønnen til handelsmannen Mack).

Kva er det mest sentrale i romanen?

Det mest sentrale i romanen er Roland, karrieredrømmen hans, forholdet hans til de ulike kvinnene og kjærligheten hans til Elise.

Modernismen

Bilde av Picasso
http://www.arttherapyblog.com/uimages/
2010/10/picasso-weeping-woman.jpg

Modernismen var en periode som startet i slutten av 1800-tallet og fortsatte utover 1900-tallet. I Norge regner man starten på modernismen som 1890, med utgivelsen av "Sult" av Knut Hamsun.

Modernismen var noe helt nytt, som brøt med det gamle tradisjonelle. Modernismen var negativ til moderniseringen og pessimistiske til framtiden og samfunnsutviklingen. Pessimismen ble enda mer utbredt utover 1900-tallet på grunn av krig, nedgangstider og totalitære styrer i Europa. Det ble vist at fremtiden og utviklingen menneskene hadde trodd på, ikke lenger førte med seg noe godt.

I kunstens verden ble det mye eksperimentert og tatt i bruk nye metoder. Kunstnerne sa: "Ny virkelighet, nytt språk!".

Et viktig kjennetegn i modernismen var at man ble svært opptatt av menneskets indre psyke. Romaner  ble for første gang skrevet i jeg-form, og mange kunstnere viste fram sine egne psykiske problemer i bildene sine, slik som for eksempel Frida Kahlo.

Bilde av Frida Kahlo
http://calitreview.com/images/Kahlo_Henry_Ford_Hospital_1932.jpg

I bildekunsten var det ikke lenger viktig å male realistisk, kunstnerne malte slik de selv følte, ikke slik det var. Det er lett å se i blant annet Picassos bilder. Andre malere som for eksempel Munch malte ikke like ekstremt som Picasso, men maler på langt nær så realistisk som malere fra tidligere kunstperioder, for eksempel romantikken.

I poesi var det ikke lenger noen "regler", og man begynte å skrive fritt, både i form og tema.

Modernismen fikk aldri/har ikke enda fått fullt gjennomslag. Modernistisk kunst og litteratur blir nedprioritert av mange i forhold til tradisjonell kunst og litteratur. Fortsatt er det mange som kritiserer hvis modernistisk kunst skal fremstilles (permanent) i offentlige rom. 

Trainspotting

I klippet fra filmen Trainspotting ser vi en mann som setter en sprøyte heroin, og blir sendt til sykehuset i en taxi.
Virkemidler i klippet:
- Musikken: både melodien og sangteksten beskriver stemningen og følelsene til Mark etter han har satt sprøyten heroin. Musikken blir gradvis mer alvorlig, men aldri så alvorlig som det vanligvis blir hvis en person blir sendt til sykehuset i en film og viser holdningen personene rundt han har til rusmisbrukere.
- Lys og farger i klippet setter stemningen.
- Lyden av en sykebil som ikke skal til han understreker at heroinmisbrukere er sett ned på og lite tatt vare på i samfunnet.
- Teppet som han synker ned i skaper et skillet mellom han og verden og viser hvordan han føler seg.
- Den lystige dialogen viser holdningen han har til heroin og man skjønner derfor at han har gått på det en god stund.

http://thefilmexperience.net/storage/1990s/trainspotting6.JPG?__SQUARESPACE_CACHEVERSION=1303551461280

Forskjeller mellom film og tekst:
I en tekst blir stemningen beskrevet med ord mens den i filmer blir satt med lys, farger, bakgrunnsmusikk, bakgrunnstøy ol.
I bøker er mye overlatt til fantasien, f.eks. utseende på mennesker eller steder, mens i filmer er dette allerede bestemt.
Mange mener at bøker alltid er bedre enn filmer, fordi de mener kommer tettere på personene og kan bedre leve seg inn i stemningen i en bok, men mange foretrekker allikevel filmer fordi de synes det er lettere å forstå personenes intensjoner og stemningen i en film i forhold til en bok.
Siden man i filmer både har bilde og lyd, og det er plass til mange detaljer i hvert bilde, kan mye forklares i filmer i løpet av kun et par sekunder mens det i bøker tar flere sider å forklare. Et eksempel kan være en skummel lyd, som tre ulike mennesker reagerer på på ulike måter.

Fordypningsoppgave

Jeg har bestemt meg for å lese Langelandsreise av Oehlenschläger istedet for Aladdin. Jeg tror denne vil passe bedre sammen med de andre bøkene å gjøre det lettere å sammenligne fordi handlingen forgår i Danmark. Boken handler om at en mann legger ut på en reise gjennom Danmark, og beskriver forskjellige steder han besøker.

Jeg har tenkt litt på ulike problemstillinger, men er litt usikker siden jeg ikke er ferdig med alle bøkene enda. 

Problemstilling 1:

Jeg vil ta opp hvordan de ulike bøkene beskriver naturen, i forhold til hva som var typisk for romantikken. (Det vet jeg er mulig å skrive om, selv etter det lille jeg har lest.)

Problemstilling 2:

Jeg tenker å skrive om hvordan bøkenes oppbygging er typisk/ikke typisk for romantikken. Både Langelandsreise og Jan van Huysums blomsterstykke er skrevet på dikt form, som var typisk romantikken. Unge Werthers lidelser er skrevet på brevform. Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror denne boken var en av de første brevromanene(trenger referanser). 

Problemstilling 3:

..?

http://ecx.images-amazon.com/images
/I/41Fqfk5AHKL._SL500_AA300_.jpg
Langelandsreise er skrevet på dansk, men er allikevel ganske lett å lese.

Anbefalast! Eller slaktast ...

http://cdon.no/media-dynamic/images
/product/002/020/2020102.jpg

Jeg har valgt boka Skråninga av Carl Frode Tiller, som er en bok jeg nylig ble ferdig med å lese. Skråninga er Tillers første bok, og ble utgitt i 2001. Skråninga fikk gode tilbakemeldinger og har vunnet mange priser blant annet Tarjei Vesaas' debutantpris, Aschehougs debutantstipend og Sunnmørsprisen, alle i 2001.


Skråninga handler om en ung mann som sitter på en psykiatrisk institusjon og skriver om livet sitt fordi han har blitt rådet til det av psykologen. Boka forteller historien om hvordan barndom og oppvekst påvirker et menneske til å bli en forbryter og psykisk syk. 


Boka er delt i to deler, del 1 og del 2, hvor den første delen er i overkant av 30 sider, mens del 2 er resten av boka, som vil si litt over 200 sider. Del 1 er skrevet i 3. person og beskriver enkelte hendelser fra hovedpersonens barndom, men fokuset ligger på forholdet mellom foreldrene hans, og hovedpersonen blir kun så vidt nevnt. Fortelleren har delvis innsyn i farens tanker i del 1. Resten av boken er skrevet i 1. person fra hovedpersonens synsvinkel. Svært få navn er nevnt i boka, og man får aldri vite hovedpersonens navn. Den første delen er viktig for å forstå situasjonen hovedpersonen har vokst opp i, fordi det er vanskelig å forstå situasjonen gjennom hans egne erfaringer siden han har et litt annerledes syn på ting, og fordi han ikke kan beskrive farens følelser slik som fortelleren kan.


De første setningene i andre del setter stemningen i boka og oppsummerer den på en svært god måte: "Det er sprinklar forbi vindauge her. Eg sit på ein svingstol. Eg har ein blå kulepenn i handa, og eg skal skrive om meg sjølv."


Delen skrevet av hovedpersonen er ikke delt opp i kapitler, men det er ofte linjeskrifte og innrykk. Hver gang hovedpersonen tar en pause i skrivingen er det et lite avsnitt, men det skjer ikke særlig ofte. Bortsett fra de få avsnittene og innrykkene er andre del skrevet i ett. Hovedpersonen skifter ofte mellom hendelser, og det helt uten forvarsel. Der historien skifter mellom hendelser er det aldri linjeskifte og innrykk. 


Skiftingen mellom hendelsene er med på å bygge opp spenningen fordi det er alltid mye uoppgjort i hendelsene man vil vite mer om. Han kommer etterhvert tilbake til tidligere hendelser, og mot slutten blir mange hendelser knyttet sammen slik at man får et mer oversiktlig bilde av oppveksten hans. 


Boka er veldig spennende og bra skrevet, og satt et dypt inntrykk på meg. Derfor vil jeg anbefale den. Boka er svært trist og vond å lese, og jeg måtte ofte ta pauser fra lesingen for å la det jeg hadde lest synke inn før jeg leste videre. 
Mot slutten hender det svært mye veldig fort, som gjør at man har litt problemer med å forstå sammenhengene i detalj. Det blir også klart at skillene mellom sannhet og det fiktive er vage, og man begynner derfor å tvile på mye man har lest tidligere. Derfor tror jeg boka bør leses flere ganger for å forstå historien.


Terningkast: