mandag 31. oktober 2011

Sigbjørn Obstfelder (1866-1900)

Portrett av Sigbjørn Obsfelder
Kva er bakgrunnen for at forfattarar og kunstnarar bryt med tradisjonell form rundt 1890?
I andre halvdel av 1800-tallet kom det mange nye ideer om blant annet biologi,  fysikk, psykologi og politikk. Disse tankene brøt sterkt med gamle tanker, og man fikk et totalforandret samfunnssyn. Kunstnere og forfattere mente man måtte endre måten man skrev og malte på fordi den nye virkeligheten krevde et nytt "språk". Malere endret malemåten og forfattere endret skrivemåten til noe helt annerledes enn noe man hadde sett tidligere. Malerne malte hva de følte, ikke hva de så. Diktere og forfattere begynte å skrive på andre former(frie vers, uten rim osv.) og om nye temaer som tidligere ikke hadde blitt tatt opp i lyrikk og litteratur(bl.a. depresjon og angst).
Den nye tiden var også preget av en endring fra fremtidspositivitet til fremtidspessimisme. Tidligere hadde man sett en konstant positiv samfunnsutvikling både økonomisk og politisk, men nå begynte mange å se de negative konsekvensene av utviklingen menneskene hadde trodd på i lang tid(toppen av pessimismen ovenfor samfunnsutviklingen kom ikke før utover 1900-tallet med 1. og 2. verdenskrig). Blant annet kom Karl Marx med teorier om hvordan kapitalismen førte til fattigdom og misnøye. Pessimisme ovenfor fremtiden var noe nytt man ikke hadde sett mye til tidligere(i naturalismen var fremtidspessimismen basert på enkeltpersoner, ikke hele verden).
En annen grunn til at malere måtte endre malestilen var utviklingen av fotokameraet. Fotokameraet "utkonkurrerte" realistiske malerier, og malere måtte da male noe fotokameraet ikke kunne ta bilde av; følelser og psyken. Edvard Munch sa om fotokameraet: "Fotografiapparatet kan ikke konkurrere med maleriet så lenge der ikke kan brukes i himmel eller helvete."
Gi ein kort presentasjon av Sigbjørn Obstfelder
Sigbjørn Obstfelder ble født i Stavanger i 1866. Han bodde med sin bror i Amerika fra 1890-1891, og samme periode begynte han å slite med depresjoner, som førte til innleggelse på psykiatrisk institusjon da han kom hjem til Norge. Depresjonene og ensomheten har vært et viktig tema i hans diktning. Han debuterte som dikter i 1892 ved å gi ut dikt i tidsskriftet Samtiden. Han ga ut sin første diktsamling, Digte,  i 1893. Diktsamlingen vakte mye oppsikt på grunn av kontroversiell skrivestil og tema. Den fikk mye delt kritikk, både svært positiv og svært negativ. Den ble, til tross for delvis negativ kritikk, godt mottatt og Obstfelder er nå regnet som hovedrepresentanten for tidlig norsk modernisme. Det svært kjente diktet Jeg ser er en del av diktsamlingen Digte.
Kva er bakgrunnen for nemninga nyromantikk på Obstfelder sin lyrikk?
Diktene hans handler ofte om mystikk og religiøs forhold mellom mennesket, naturen og gud, som er typiske romantiske temaer.
Tolk diktet Jeg ser av Sigbjørn Obstfelder.
I diktet Jeg ser ser dikteren, Obstfelder, på verden og funderer over den. Han starter med å se på himmelen, solen og jorden, så ser han på bygningene menneskene har bygd, og til slutt ser han på menneskene og dyrene menneskene holder.
Diktet handler om angst, ensomhet og depresjon. Jeg-personen i diktet observerer verden utenifra og føler seg  ikke som en del av den. Han ser på menneskene han observerer som "de i motsetning til meg" og ikke "oss". Han skriver "Jeg ser, jeg ser… / Jeg er visst kommet paa en feil klode! / Her er saa underligt… ", og det viser tydelig at han jo mer han observerer andre mennesker, jo mer utenfor føler han seg. Han føler seg ikke tilknyttet til andre mennesker, og at han tror han er den eneste som føler slik som han gjør.
Obstfelders egne psykiske problemer kommer godt fram i diktet.
Peik på modernistiske trekk i diktet  Jeg ser.
Eksempler på modernistiske trekk i diktet:
  • Diktet er skrevet på fri form, og rytmen er ikke fast.
  • Utradisjonelle tankesprang, f.eks.: "En regndråpe!"
  • Diktet tar opp psykiske temaer.


Kilder:
Dahl, Berit Helene (m. fl.) 2008: Grip teksten. Norsk Vg3. Studieforberedende utdanningsprogram. Utgave 1. H. Aschehoug & Co.
Bilde: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/8a/Obstfelder.jpg

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar