Anbefalast! Eller slaktast ...

http://cdon.no/media-dynamic/images
/product/002/020/2020102.jpg

Jeg har valgt boka Skråninga av Carl Frode Tiller, som er en bok jeg nylig ble ferdig med å lese. Skråninga er Tillers første bok, og ble utgitt i 2001. Skråninga fikk gode tilbakemeldinger og har vunnet mange priser blant annet Tarjei Vesaas' debutantpris, Aschehougs debutantstipend og Sunnmørsprisen, alle i 2001.


Skråninga handler om en ung mann som sitter på en psykiatrisk institusjon og skriver om livet sitt fordi han har blitt rådet til det av psykologen. Boka forteller historien om hvordan barndom og oppvekst påvirker et menneske til å bli en forbryter og psykisk syk. 


Boka er delt i to deler, del 1 og del 2, hvor den første delen er i overkant av 30 sider, mens del 2 er resten av boka, som vil si litt over 200 sider. Del 1 er skrevet i 3. person og beskriver enkelte hendelser fra hovedpersonens barndom, men fokuset ligger på forholdet mellom foreldrene hans, og hovedpersonen blir kun så vidt nevnt. Fortelleren har delvis innsyn i farens tanker i del 1. Resten av boken er skrevet i 1. person fra hovedpersonens synsvinkel. Svært få navn er nevnt i boka, og man får aldri vite hovedpersonens navn. Den første delen er viktig for å forstå situasjonen hovedpersonen har vokst opp i, fordi det er vanskelig å forstå situasjonen gjennom hans egne erfaringer siden han har et litt annerledes syn på ting, og fordi han ikke kan beskrive farens følelser slik som fortelleren kan.


De første setningene i andre del setter stemningen i boka og oppsummerer den på en svært god måte: "Det er sprinklar forbi vindauge her. Eg sit på ein svingstol. Eg har ein blå kulepenn i handa, og eg skal skrive om meg sjølv."


Delen skrevet av hovedpersonen er ikke delt opp i kapitler, men det er ofte linjeskrifte og innrykk. Hver gang hovedpersonen tar en pause i skrivingen er det et lite avsnitt, men det skjer ikke særlig ofte. Bortsett fra de få avsnittene og innrykkene er andre del skrevet i ett. Hovedpersonen skifter ofte mellom hendelser, og det helt uten forvarsel. Der historien skifter mellom hendelser er det aldri linjeskifte og innrykk. 


Skiftingen mellom hendelsene er med på å bygge opp spenningen fordi det er alltid mye uoppgjort i hendelsene man vil vite mer om. Han kommer etterhvert tilbake til tidligere hendelser, og mot slutten blir mange hendelser knyttet sammen slik at man får et mer oversiktlig bilde av oppveksten hans. 


Boka er veldig spennende og bra skrevet, og satt et dypt inntrykk på meg. Derfor vil jeg anbefale den. Boka er svært trist og vond å lese, og jeg måtte ofte ta pauser fra lesingen for å la det jeg hadde lest synke inn før jeg leste videre. 
Mot slutten hender det svært mye veldig fort, som gjør at man har litt problemer med å forstå sammenhengene i detalj. Det blir også klart at skillene mellom sannhet og det fiktive er vage, og man begynner derfor å tvile på mye man har lest tidligere. Derfor tror jeg boka bør leses flere ganger for å forstå historien.


Terningkast: