"Meg selv" av Henrik Wergeland

Kort analyse av tematikk og verkemiddel i Meg selv av Henrik Wergeland.

Portrett av Henrik Wergeland
Bildenettadresse: http://2.bp.blogspot.com/_R-9RwiJzUKA/TIY6G
dXwExI/AAAAAAAAAHk/ORcC4ANcVQo/s1600/Henrik+Wergeland.jpg

Diktet “Meg selv” av Henrik Wergeland vart skriven som eit svar på ein negativ kommentar om Wergeland i Morgenbladet. Ut ifrå tittalen kan ein tru at diktet omhandlar Wergeland sjølv, men viss ein les diktet forstår ein at hovudtemaet i diktet er naturen. Han sjølv er berre eit undertema. Sjølv om diktet startar med å omhandle Wergeland, brukar han naturen som eksemplar på eigen lykke. Seinare i diktet har han heilt “gløymd” seg sjølv, og fortel berre om kor fantastisk og vakker naturen, verda og universet er, og han nemner også Gud, som skapte dette vedunderlege stadet. Han går gradvis over frå det kjære og kjente, som solskin, blader, kattar og hundar, til det langt unna, som stjernene og universet. Naturen var eit svært vanleg tema blant romantiske diktarar og forfattarar. I romantikken sverma ein for naturen og ein verdsat naturen høgt, sidan Gud var skaparen av naturen, og ingenting er vakrare enn det Gud sjølv har skapt. I diktet bruker Wergeland fleire verkemiddel, men det verkemiddelet eg syntes er mest effektivt er overdriving. Wergeland overdriv når han beskriv naturen, og det får fram kor mykje han verkeleg elskar og hyllar naturen. Han brukar også andre verkemiddel som blant anna symbol og argumentasjon. Blant anna er “brusende bekk” eit symbol for blodårane i kroppen hans, og “Jeg i slet lune, Morgenblad? Jeg, som kun behøver et glimt av solen forat briste i høy latter av en glede jeg ikke kan forklare meg?” er eit argument.

Tilbake til naturen

Tilbake til naturen
Før romantikken sto troen på fornuften sterkt, og 
man mente at mennesket var overlegen naturen og veien til et godt liv var gjennom vitenskap og oppfinnelser. I romantikken ble det allmenne synet endret, og man fikk et guds syn som fokuserte på at Gud hadde skapt naturen, og at ingen menneskelige oppfinnelser kunne overgå Guds egne. Derfor var det viktig å ta vare på og hylle naturen. Jean-Jacques Rousseau mente også, som mange andre romantikere, at nøkkelen til et godt liv lå i naturen. Han hadde et negativt syn på framgang og vitenskap, og han mente at sivilisasjon førte til at mennesker levde et kunstig liv. Når han sa "Tilbake til naturen!" mente han at det beste for menneskene var å gå tilbake til den tiden da menneskene levde i ett med naturen.

Moderne og umoderne ideer i romantikken

I romantikken var mange opptatt av de moderne ideene om frihet, likhet og menneskerettigheter. Disse ideene er grunnlaget for mange av dagens viktigste lover, som flere viktige grunnlover og menneskerettighetene. Men i romantikken hadde man også et negativt syn på fremskritt, og man ønsket heller et samfunn inspirert av gamle verdier, noe som blir sett på som svært umoderne. Man kan derfor si at romantikken var en tid for både svært moderne og umoderne ideer.

Dovenskab i Regnveir

For Arbeiderklassen var et tidsskrift skrevet av Henrik Wergeland som ble utgitt fra 1839 til Wergelands død i 1845. I For Arbeiderklassen skriver han til arbeiderne og arbeiderklassen, og opplyser dem og gir dem råd om hvordan de bør leve og handle. I utdraget Dovenskab i Regnveir oppfordrer han dem til å vaske seg oftere, og å gå i rene og ordentlige klær. Folkeopplysning var typiske ideer som hører hjemme i det moderne prosjektet.

Fordypningsoppgave

I fordypningsoppgaven har jeg valgt å skrive om et periodestudium. Jeg har valgt romantikken som periode, og de tre verkene jeg har valgt er Unge Werthers lidelser av Johann Wolfgang von Goethe, Jan van Huysums blomsterstykke av Henrik Wergeland og Aladdin eller Den forunderlige Lampe av Adam Gottlob Oehlenschläger.

Jan van Huysums maleri som var Wergelands inspirasjon til Jan van Huysums blomsterstykke
Bildenettadresse: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/e2/Jan_van_Huysums_Blomsterstykke.jpg