Tilbake til naturen

Tilbake til naturen
Før romantikken sto troen på fornuften sterkt, og 
man mente at mennesket var overlegen naturen og veien til et godt liv var gjennom vitenskap og oppfinnelser. I romantikken ble det allmenne synet endret, og man fikk et guds syn som fokuserte på at Gud hadde skapt naturen, og at ingen menneskelige oppfinnelser kunne overgå Guds egne. Derfor var det viktig å ta vare på og hylle naturen. Jean-Jacques Rousseau mente også, som mange andre romantikere, at nøkkelen til et godt liv lå i naturen. Han hadde et negativt syn på framgang og vitenskap, og han mente at sivilisasjon førte til at mennesker levde et kunstig liv. Når han sa "Tilbake til naturen!" mente han at det beste for menneskene var å gå tilbake til den tiden da menneskene levde i ett med naturen.

Moderne og umoderne ideer i romantikken

I romantikken var mange opptatt av de moderne ideene om frihet, likhet og menneskerettigheter. Disse ideene er grunnlaget for mange av dagens viktigste lover, som flere viktige grunnlover og menneskerettighetene. Men i romantikken hadde man også et negativt syn på fremskritt, og man ønsket heller et samfunn inspirert av gamle verdier, noe som blir sett på som svært umoderne. Man kan derfor si at romantikken var en tid for både svært moderne og umoderne ideer.

Dovenskab i Regnveir

For Arbeiderklassen var et tidsskrift skrevet av Henrik Wergeland som ble utgitt fra 1839 til Wergelands død i 1845. I For Arbeiderklassen skriver han til arbeiderne og arbeiderklassen, og opplyser dem og gir dem råd om hvordan de bør leve og handle. I utdraget Dovenskab i Regnveir oppfordrer han dem til å vaske seg oftere, og å gå i rene og ordentlige klær. Folkeopplysning var typiske ideer som hører hjemme i det moderne prosjektet.