Fordypningsoppgave

Jeg har bestemt meg for å lese Langelandsreise av Oehlenschläger istedet for Aladdin. Jeg tror denne vil passe bedre sammen med de andre bøkene å gjøre det lettere å sammenligne fordi handlingen forgår i Danmark. Boken handler om at en mann legger ut på en reise gjennom Danmark, og beskriver forskjellige steder han besøker.

Jeg har tenkt litt på ulike problemstillinger, men er litt usikker siden jeg ikke er ferdig med alle bøkene enda. 

Problemstilling 1:

Jeg vil ta opp hvordan de ulike bøkene beskriver naturen, i forhold til hva som var typisk for romantikken. (Det vet jeg er mulig å skrive om, selv etter det lille jeg har lest.)

Problemstilling 2:

Jeg tenker å skrive om hvordan bøkenes oppbygging er typisk/ikke typisk for romantikken. Både Langelandsreise og Jan van Huysums blomsterstykke er skrevet på dikt form, som var typisk romantikken. Unge Werthers lidelser er skrevet på brevform. Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror denne boken var en av de første brevromanene(trenger referanser). 

Problemstilling 3:

..?

http://ecx.images-amazon.com/images
/I/41Fqfk5AHKL._SL500_AA300_.jpg
Langelandsreise er skrevet på dansk, men er allikevel ganske lett å lese.

Anbefalast! Eller slaktast ...

http://cdon.no/media-dynamic/images
/product/002/020/2020102.jpg

Jeg har valgt boka Skråninga av Carl Frode Tiller, som er en bok jeg nylig ble ferdig med å lese. Skråninga er Tillers første bok, og ble utgitt i 2001. Skråninga fikk gode tilbakemeldinger og har vunnet mange priser blant annet Tarjei Vesaas' debutantpris, Aschehougs debutantstipend og Sunnmørsprisen, alle i 2001.


Skråninga handler om en ung mann som sitter på en psykiatrisk institusjon og skriver om livet sitt fordi han har blitt rådet til det av psykologen. Boka forteller historien om hvordan barndom og oppvekst påvirker et menneske til å bli en forbryter og psykisk syk. 


Boka er delt i to deler, del 1 og del 2, hvor den første delen er i overkant av 30 sider, mens del 2 er resten av boka, som vil si litt over 200 sider. Del 1 er skrevet i 3. person og beskriver enkelte hendelser fra hovedpersonens barndom, men fokuset ligger på forholdet mellom foreldrene hans, og hovedpersonen blir kun så vidt nevnt. Fortelleren har delvis innsyn i farens tanker i del 1. Resten av boken er skrevet i 1. person fra hovedpersonens synsvinkel. Svært få navn er nevnt i boka, og man får aldri vite hovedpersonens navn. Den første delen er viktig for å forstå situasjonen hovedpersonen har vokst opp i, fordi det er vanskelig å forstå situasjonen gjennom hans egne erfaringer siden han har et litt annerledes syn på ting, og fordi han ikke kan beskrive farens følelser slik som fortelleren kan.


De første setningene i andre del setter stemningen i boka og oppsummerer den på en svært god måte: "Det er sprinklar forbi vindauge her. Eg sit på ein svingstol. Eg har ein blå kulepenn i handa, og eg skal skrive om meg sjølv."


Delen skrevet av hovedpersonen er ikke delt opp i kapitler, men det er ofte linjeskrifte og innrykk. Hver gang hovedpersonen tar en pause i skrivingen er det et lite avsnitt, men det skjer ikke særlig ofte. Bortsett fra de få avsnittene og innrykkene er andre del skrevet i ett. Hovedpersonen skifter ofte mellom hendelser, og det helt uten forvarsel. Der historien skifter mellom hendelser er det aldri linjeskifte og innrykk. 


Skiftingen mellom hendelsene er med på å bygge opp spenningen fordi det er alltid mye uoppgjort i hendelsene man vil vite mer om. Han kommer etterhvert tilbake til tidligere hendelser, og mot slutten blir mange hendelser knyttet sammen slik at man får et mer oversiktlig bilde av oppveksten hans. 


Boka er veldig spennende og bra skrevet, og satt et dypt inntrykk på meg. Derfor vil jeg anbefale den. Boka er svært trist og vond å lese, og jeg måtte ofte ta pauser fra lesingen for å la det jeg hadde lest synke inn før jeg leste videre. 
Mot slutten hender det svært mye veldig fort, som gjør at man har litt problemer med å forstå sammenhengene i detalj. Det blir også klart at skillene mellom sannhet og det fiktive er vage, og man begynner derfor å tvile på mye man har lest tidligere. Derfor tror jeg boka bør leses flere ganger for å forstå historien.


Terningkast:

"Meg selv" av Henrik Wergeland

Kort analyse av tematikk og verkemiddel i Meg selv av Henrik Wergeland.

Portrett av Henrik Wergeland
Bildenettadresse: http://2.bp.blogspot.com/_R-9RwiJzUKA/TIY6G
dXwExI/AAAAAAAAAHk/ORcC4ANcVQo/s1600/Henrik+Wergeland.jpg

Diktet “Meg selv” av Henrik Wergeland vart skriven som eit svar på ein negativ kommentar om Wergeland i Morgenbladet. Ut ifrå tittalen kan ein tru at diktet omhandlar Wergeland sjølv, men viss ein les diktet forstår ein at hovudtemaet i diktet er naturen. Han sjølv er berre eit undertema. Sjølv om diktet startar med å omhandle Wergeland, brukar han naturen som eksemplar på eigen lykke. Seinare i diktet har han heilt “gløymd” seg sjølv, og fortel berre om kor fantastisk og vakker naturen, verda og universet er, og han nemner også Gud, som skapte dette vedunderlege stadet. Han går gradvis over frå det kjære og kjente, som solskin, blader, kattar og hundar, til det langt unna, som stjernene og universet. Naturen var eit svært vanleg tema blant romantiske diktarar og forfattarar. I romantikken sverma ein for naturen og ein verdsat naturen høgt, sidan Gud var skaparen av naturen, og ingenting er vakrare enn det Gud sjølv har skapt. I diktet bruker Wergeland fleire verkemiddel, men det verkemiddelet eg syntes er mest effektivt er overdriving. Wergeland overdriv når han beskriv naturen, og det får fram kor mykje han verkeleg elskar og hyllar naturen. Han brukar også andre verkemiddel som blant anna symbol og argumentasjon. Blant anna er “brusende bekk” eit symbol for blodårane i kroppen hans, og “Jeg i slet lune, Morgenblad? Jeg, som kun behøver et glimt av solen forat briste i høy latter av en glede jeg ikke kan forklare meg?” er eit argument.

Tilbake til naturen

Tilbake til naturen
Før romantikken sto troen på fornuften sterkt, og 
man mente at mennesket var overlegen naturen og veien til et godt liv var gjennom vitenskap og oppfinnelser. I romantikken ble det allmenne synet endret, og man fikk et guds syn som fokuserte på at Gud hadde skapt naturen, og at ingen menneskelige oppfinnelser kunne overgå Guds egne. Derfor var det viktig å ta vare på og hylle naturen. Jean-Jacques Rousseau mente også, som mange andre romantikere, at nøkkelen til et godt liv lå i naturen. Han hadde et negativt syn på framgang og vitenskap, og han mente at sivilisasjon førte til at mennesker levde et kunstig liv. Når han sa "Tilbake til naturen!" mente han at det beste for menneskene var å gå tilbake til den tiden da menneskene levde i ett med naturen.

Moderne og umoderne ideer i romantikken

I romantikken var mange opptatt av de moderne ideene om frihet, likhet og menneskerettigheter. Disse ideene er grunnlaget for mange av dagens viktigste lover, som flere viktige grunnlover og menneskerettighetene. Men i romantikken hadde man også et negativt syn på fremskritt, og man ønsket heller et samfunn inspirert av gamle verdier, noe som blir sett på som svært umoderne. Man kan derfor si at romantikken var en tid for både svært moderne og umoderne ideer.

Dovenskab i Regnveir

For Arbeiderklassen var et tidsskrift skrevet av Henrik Wergeland som ble utgitt fra 1839 til Wergelands død i 1845. I For Arbeiderklassen skriver han til arbeiderne og arbeiderklassen, og opplyser dem og gir dem råd om hvordan de bør leve og handle. I utdraget Dovenskab i Regnveir oppfordrer han dem til å vaske seg oftere, og å gå i rene og ordentlige klær. Folkeopplysning var typiske ideer som hører hjemme i det moderne prosjektet.

Fordypningsoppgave

I fordypningsoppgaven har jeg valgt å skrive om et periodestudium. Jeg har valgt romantikken som periode, og de tre verkene jeg har valgt er Unge Werthers lidelser av Johann Wolfgang von Goethe, Jan van Huysums blomsterstykke av Henrik Wergeland og Aladdin eller Den forunderlige Lampe av Adam Gottlob Oehlenschläger.

Jan van Huysums maleri som var Wergelands inspirasjon til Jan van Huysums blomsterstykke
Bildenettadresse: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/e2/Jan_van_Huysums_Blomsterstykke.jpg