mandag 31. oktober 2011

Sigbjørn Obstfelder (1866-1900)

Portrett av Sigbjørn Obsfelder
Kva er bakgrunnen for at forfattarar og kunstnarar bryt med tradisjonell form rundt 1890?
I andre halvdel av 1800-tallet kom det mange nye ideer om blant annet biologi,  fysikk, psykologi og politikk. Disse tankene brøt sterkt med gamle tanker, og man fikk et totalforandret samfunnssyn. Kunstnere og forfattere mente man måtte endre måten man skrev og malte på fordi den nye virkeligheten krevde et nytt "språk". Malere endret malemåten og forfattere endret skrivemåten til noe helt annerledes enn noe man hadde sett tidligere. Malerne malte hva de følte, ikke hva de så. Diktere og forfattere begynte å skrive på andre former(frie vers, uten rim osv.) og om nye temaer som tidligere ikke hadde blitt tatt opp i lyrikk og litteratur(bl.a. depresjon og angst).
Den nye tiden var også preget av en endring fra fremtidspositivitet til fremtidspessimisme. Tidligere hadde man sett en konstant positiv samfunnsutvikling både økonomisk og politisk, men nå begynte mange å se de negative konsekvensene av utviklingen menneskene hadde trodd på i lang tid(toppen av pessimismen ovenfor samfunnsutviklingen kom ikke før utover 1900-tallet med 1. og 2. verdenskrig). Blant annet kom Karl Marx med teorier om hvordan kapitalismen førte til fattigdom og misnøye. Pessimisme ovenfor fremtiden var noe nytt man ikke hadde sett mye til tidligere(i naturalismen var fremtidspessimismen basert på enkeltpersoner, ikke hele verden).
En annen grunn til at malere måtte endre malestilen var utviklingen av fotokameraet. Fotokameraet "utkonkurrerte" realistiske malerier, og malere måtte da male noe fotokameraet ikke kunne ta bilde av; følelser og psyken. Edvard Munch sa om fotokameraet: "Fotografiapparatet kan ikke konkurrere med maleriet så lenge der ikke kan brukes i himmel eller helvete."
Gi ein kort presentasjon av Sigbjørn Obstfelder
Sigbjørn Obstfelder ble født i Stavanger i 1866. Han bodde med sin bror i Amerika fra 1890-1891, og samme periode begynte han å slite med depresjoner, som førte til innleggelse på psykiatrisk institusjon da han kom hjem til Norge. Depresjonene og ensomheten har vært et viktig tema i hans diktning. Han debuterte som dikter i 1892 ved å gi ut dikt i tidsskriftet Samtiden. Han ga ut sin første diktsamling, Digte,  i 1893. Diktsamlingen vakte mye oppsikt på grunn av kontroversiell skrivestil og tema. Den fikk mye delt kritikk, både svært positiv og svært negativ. Den ble, til tross for delvis negativ kritikk, godt mottatt og Obstfelder er nå regnet som hovedrepresentanten for tidlig norsk modernisme. Det svært kjente diktet Jeg ser er en del av diktsamlingen Digte.
Kva er bakgrunnen for nemninga nyromantikk på Obstfelder sin lyrikk?
Diktene hans handler ofte om mystikk og religiøs forhold mellom mennesket, naturen og gud, som er typiske romantiske temaer.
Tolk diktet Jeg ser av Sigbjørn Obstfelder.
I diktet Jeg ser ser dikteren, Obstfelder, på verden og funderer over den. Han starter med å se på himmelen, solen og jorden, så ser han på bygningene menneskene har bygd, og til slutt ser han på menneskene og dyrene menneskene holder.
Diktet handler om angst, ensomhet og depresjon. Jeg-personen i diktet observerer verden utenifra og føler seg  ikke som en del av den. Han ser på menneskene han observerer som "de i motsetning til meg" og ikke "oss". Han skriver "Jeg ser, jeg ser… / Jeg er visst kommet paa en feil klode! / Her er saa underligt… ", og det viser tydelig at han jo mer han observerer andre mennesker, jo mer utenfor føler han seg. Han føler seg ikke tilknyttet til andre mennesker, og at han tror han er den eneste som føler slik som han gjør.
Obstfelders egne psykiske problemer kommer godt fram i diktet.
Peik på modernistiske trekk i diktet  Jeg ser.
Eksempler på modernistiske trekk i diktet:
  • Diktet er skrevet på fri form, og rytmen er ikke fast.
  • Utradisjonelle tankesprang, f.eks.: "En regndråpe!"
  • Diktet tar opp psykiske temaer.


Kilder:
Dahl, Berit Helene (m. fl.) 2008: Grip teksten. Norsk Vg3. Studieforberedende utdanningsprogram. Utgave 1. H. Aschehoug & Co.
Bilde: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/8a/Obstfelder.jpg

mandag 24. oktober 2011

"Sværmere" av Knut Hamsun

http://4.bp.blogspot.com/_FfL2WuE9hW4/TMmMaCCMzxI/
AAAAAAAAAG8/cDCJIJBPmkU/s1600/telegrafisten.bmp
Handlingsreferat av Sværmere:
Det kommer en ny prest til bygda, og det går rykter om at han er svært rik.
Det er innbrudd hos handelsmannen Mack, og 200 daler blir stjålet. Det har aldri vært innbrudd hos Mack før, og det viser seg å være en av bygdas egne, man vet bare ikke hvem. Mange tror det er Mack som selv har utført innbruddet fordi han har pengemangel og Mack mister status og makt. Han prøver å gjenopprette makten ved å vise at han har nok penger, blant annet ved å sløse og låne til presten.
Roland er forlovet med Marie van Loos, selv om han ikke elsker henne. Han har mange andre damer, blant annet klokkerdatteren Olga. Han og Marie krangler mye, og forholdet blir dårligere og dårligere. Forlovelsen blir uoffisielt brutt og de finner tilbake til hverandre flere ganger. Roland egentlig forelsket i Elise, Macks datter, men fridde til Marie etter å ha blitt avvist av Elise.
Roland jobber i hemmelighet med et lim som er bedre og billigere enn Mack sitt, men sliter med å få egenkapital til å starte produksjon. Han vil egentlig få presten til å investere i limet hans, men det viser seg at presten egentlig er fattig.
Mack tilbyr 400 daler i belønning til den som avslører tyven, også hvis det er tyven selv som melder seg. Roland innrømmer etter en del tid at det er han som har stjålet pengene, selv om det ikke er han, fordi han trenger egenkapitalen. Roland blir utstøtt av bygda, men har nå penger til å investere i limproduksjonen. Marie forlater han og bygda, Olga blir sammen med Fredrik Mack og Elise blir forlovet med kaptein Henriksen.
Det blir bevist at det ikke er Roland som er tyven, det er Enok. Da kommer det også frem at Roland har blitt rik på limet. Mack vil at Roland skal arresteres, men Roland tilbyr et partnerskap som Mack går med på. Boka slutter med at Elise bryter forlovelsen med Henriksen i et selskap, det ser ut til at Elise og Roland blir kjærester.

Presenter hovedpersonene i Sværmere:
Ove Rolandsen
Er telegraf i bygda. Er forlovet med Marie van Loos, men har mange andre "kjærester". Er egentlig forelsket i Elise Mack, men fridde til Marie da Elise avviste han. Drikker mye. Han har funnet opp et lim som er bedre og billigere en Mack sitt, og vil ta patent på det.

Handelsmannen Mack
Er bygdas mektigeste og rikeste. Eier bl.a. fiskelimsfabrikk, kremmerbod og fiskeri i bygda, og andre bedrifter i andre bygder. Mister makt og status i bygda etter innbruddet, som mange mener han begikk selv. Strever mye for å gjenopprette statusen han hadde tidligere.

Elise Mack
Dattera til handelsmannen Mack. Roaldsen er forelsket i Elise, men hun er ikke interessert, og mot slutten blir hun forlovet med kaptein Henriksen.

Presten
Er ny i bygda. Er ung, gift og barneløs. Er fattig til å være prest. Er en streng og flink prest som er misfornøyd over mangelen på religiøsitet i bygda.

Prestefrua
Er vokst opp i et rikt hjem, sliter med tilværelsen som fattig. Er barnslig og blir ikke tatt særlig alvorlig av presten.

Enok
Mack sin nye tjener etter at Levion får sparken. Er den som gjorde innbrudd hos Mack.

Marie van Loos
Er forlovet med Rolandsen. Husfrue i prestehuset. Er rappkjeftet og fyrig.

Klokkerdatteren Olga
Rolandsen er litt interessert i Olga, men hun blir sammen med Fredrik Mack(sønnen til handelsmannen Mack).


Kva er det mest sentrale i romanen?
Det mest sentrale i romanen er Roland, karrieredrømmen hans, forholdet hans til de ulike kvinnene og kjærligheten hans til Elise.

Modernismen

Bilde av Picasso
http://www.arttherapyblog.com/uimages/
2010/10/picasso-weeping-woman.jpg


Modernismen var en periode som startet i slutten av 1800-tallet og fortsatte utover 1900-tallet. I Norge regner man starten på modernismen som 1890, med utgivelsen av "Sult" av Knut Hamsun.
Modernismen var noe helt nytt, som brøt med det gamle tradisjonelle. Modernismen var negativ til moderniseringen og pessimistiske til framtiden og samfunnsutviklingen. Pessimismen ble enda mer utbredt utover 1900-tallet på grunn av krig, nedgangstider og totalitære styrer i Europa. Det ble vist at fremtiden og utviklingen menneskene hadde trodd på, ikke lenger førte med seg noe godt.
I kunstens verden ble det mye eksperimentert og tatt i bruk nye metoder. Kunstnerne sa: "Ny virkelighet, nytt språk!".

Et viktig kjennetegn i modernismen var at man ble svært opptatt av menneskets indre psyke. Romaner  ble for første gang skrevet i jeg-form, og mange kunstnere viste fram sine egne psykiske problemer i bildene sine, slik som for eksempel Frida Kahlo.
Bilde av Frida Kahlo
http://calitreview.com/images/Kahlo_Henry_Ford_Hospital_1932.jpg
I bildekunsten var det ikke lenger viktig å male realistisk, kunstnerne malte slik de selv følte, ikke slik det var. Det er lett å se i blant annet Picassos bilder. Andre malere som for eksempel Munch malte ikke like ekstremt som Picasso, men maler på langt nær så realistisk som malere fra tidligere kunstperioder, for eksempel romantikken.
I poesi var det ikke lenger noen "regler", og man begynte å skrive fritt, både i form og tema.

Modernismen fikk aldri/har ikke enda fått fullt gjennomslag. Modernistisk kunst og litteratur blir nedprioritert av mange i forhold til tradisjonell kunst og litteratur. Fortsatt er det mange som kritiserer hvis modernistisk kunst skal fremstilles (permanent) i offentlige rom. 

mandag 10. oktober 2011

Trainspotting

I klippet fra filmen Trainspotting ser vi en mann som setter en sprøyte heroin, og blir sendt til sykehuset i en taxi.
Virkemidler i klippet:
- Musikken: både melodien og sangteksten beskriver stemningen og følelsene til Mark etter han har satt sprøyten heroin. Musikken blir gradvis mer alvorlig, men aldri så alvorlig som det vanligvis blir hvis en person blir sendt til sykehuset i en film og viser holdningen personene rundt han har til rusmisbrukere.
- Lys og farger i klippet setter stemningen.
- Lyden av en sykebil som ikke skal til han understreker at heroinmisbrukere er sett ned på og lite tatt vare på i samfunnet.
- Teppet som han synker ned i skaper et skillet mellom han og verden og viser hvordan han føler seg.
- Den lystige dialogen viser holdningen han har til heroin og man skjønner derfor at han har gått på det en god stund.


http://thefilmexperience.net/storage/1990s/trainspotting6.JPG?__SQUARESPACE_CACHEVERSION=1303551461280
Forskjeller mellom film og tekst:
I en tekst blir stemningen beskrevet med ord mens den i filmer blir satt med lys, farger, bakgrunnsmusikk, bakgrunnstøy ol.
I bøker er mye overlatt til fantasien, f.eks. utseende på mennesker eller steder, mens i filmer er dette allerede bestemt.
Mange mener at bøker alltid er bedre enn filmer, fordi de mener kommer tettere på personene og kan bedre leve seg inn i stemningen i en bok, men mange foretrekker allikevel filmer fordi de synes det er lettere å forstå personenes intensjoner og stemningen i en film i forhold til en bok.
Siden man i filmer både har bilde og lyd, og det er plass til mange detaljer i hvert bilde, kan mye forklares i filmer i løpet av kun et par sekunder mens det i bøker tar flere sider å forklare. Et eksempel kan være en skummel lyd, som tre ulike mennesker reagerer på på ulike måter.